 |
Sigrid og Gudmund Pedersen |
Gudmund ble tidlig opptatt av hester, og en velkjent historie fra hans barndom er da han ble med faren til Tromsø, da ”gammelmerra” skulle tas av dage. Den dagen kunne Tromsøs borgere se en liten lyslugget gutt som gikk rundt i gatene og gråt, mens han holdt en hestehale tett inntil seg. Savnet etter bestevennen var stort.
8 år gammel dro Gudmund alene i tømmerskauen med hest, og her kom det og noen tårer, når guttungen ikke klarte å løfte strangene opp på draget.
Som ung mann dro han til Elvegårdsmoen for å avtjene militærtjenesten. Her ble han stallknekt for en ung løytnant og ridehesten hans. Løytnanten hadde stor moro av stallknekten sin, ved å erte ham for snusleppa hans. Løytnanten het Olav, kronprins av Norge.
Gudmund overtok gården hjemme, sammen med sin kone Sigrid fra Signaldalen. I gårdsdrifta brukte han hesten til alle arbeidsoppgaver; pløying, slåtta og vedhogst. Attåtnæring var skysskjøring, blant annet jordmorskyss. Sigrid var kjent for sine sy-ferdigheter og veving.
 |
 |
| Gudmund klar for skysskjøring med Flya. | Gudmund og Bamse. |
Gudmund brukte døl, fjording og lyngshest i gårdsdrifta, han skodde sjøl, og prøvde å skaffe seg mest mulig kunnskap om hesten. ”Beslaglære” fra 1930 har vi fortsatt, og bærer preg av å ha blitt lest mange ganger, med Gudmunds notater i margen. Han var alltid nøye med stellet av dyra, og i særdeleshet hesten. Gudmund og Sigrid mottok også pris for godt husdyrhold.
For Gudmund var hesten den beste arbeidskameraten han kunne ha, og han beholdt hest på gården så lenge han klarte, til tross for mekaniseringa av jordbruket. Hans siste hest dro fra gården på slutten av 70-tallet, samtidig som han begynte å trappe ned på gårdsdrifta.
Gudmund og Sigrid fikk to døtre; Kari og Ella. Ella og hennes mann Thor holdt sau som bi-næring noen år videre, før de innstilte dette, og jorda ble leid ut for en periode.
Ella og Thors datter; Kristin, er 4 generasjon på gården, og like opptatt av hest som bestefaren, og hadde Gudmund og Sigrid levd i dag; ville de gledet seg over 5 generasjon; Mia født i 2004. En av de første ordene hun lærte seg var selvsagt ”hest”.
Gudmundgaard bærer fortsatt preg av Gudmund og Sigrids flid, nøyaktighet og arbeidsglede i hver eneste lille krok.
I 2001 begynte ombygginga av den gamle driftsbygningen til stall, med støtte fra Innovasjon Norge. I dag i 2006 begynner vi å se en ende på dette arbeidet, etter flere år med gedigen dugnadsinnsats.
Vi har nådd et av de viktigste målene våre: gården er i dag en levende, aktiv gård i drift.
VELKOMMEN TIL GUDMUNDGAARD!